Greetings from the Great State of Washington!

Så har vi omsider kommet oss til USA,vi også. Etter en rimelig nazi grensekontoll og et visa waiver gebyr på 6 dollar fant myndighetene ut at de visst trygt kunne slippe ossinn i landet, og det selvom vi ikke kunne si sikkert om vi skulleforlate landet fredag eller lørdag, noe som så ut til å irriteregrensevakten grenseløst.

Da vi kom inn til Seattle skjønte vifort at vi burde forhåndsbestilt hostel, da de var helt fullbooketfor den første natten. Trøtte og slitne som vi var gikk vi derettertil første og beste hotell vi kunne finne. «Inn at the Market», ethotellnavn jeg på papiret syntes virket rimelig og enkelt, viste segdessverre å være det motsatte, da herligheten til sammen kom påhele 200 US dollars. Faktisk var det så luksuriøst at man hadderomtelefon på toalettet, hvilket gjorde fristelsen stor for å ringened til resepsjonen og si «jeg er ferdig!»...

Den første dagen ble brukt på enrekognoseringstur i området vi bor i, Pike Place Market, hvor manblant annet kan besøke den første Starbucks-kafeen i verden.

Onsdag tok vi den obligatoriske turenut til Space Needle, Seattles mest berømte landemerke, hvor det ogsåfinnes et tivoli og en IMAX-kino. Øystein fremviste eminenteferdigheter i «kamelspill» (kjent fra dyreparken), og vant dermedden intenst spennende duellen om en liten ande-bamse som vi senerehar adoptert som turens maskot og gitt navnet «Duckling»

Onsdag kveld gikk vi i byen sammen medLiam, en hyggelig brite vi ble kjent med på hostellet. Jeg haddebange anelser, ettersom jeg jo offisielt er «underage» igjen herborte. Dette viste seg imidlertid ikke å være noe problem, da07/12/88 jo blir 12.juli 1988 på den amerikanske skrivemåten! (menjeg kan kun prise meg lykkelig for at jeg ble født den syvende ogikke den åttende!)

I går dro vi sammen med Liam ut tilBoeings Museum of Flight. Boeing er nemlig et av mange storeinternasjonale selskap (Starbucks, amazon.com, Nordstrom m.fl.) somhar sitt opphav og hovedsete i Seattle. Flyene man kunne komme inn iinkluderte det gamle Air Force One (presidentens fly), som ble bruktav alle presidentene fra JFK til Ronald Reagan, et Concorde-fly og enBoeing 747. Dessuten var det flere hangarer med utstillinger omBoeings historie, flygningens historie og flygning under første ogannen verdenskrig. Dette museet var utrolig kult, og det er virkeligsynd at min kjære lillebror ikke er med på turen, for han kunnesikkert ha brukt flere timer der inne, kjenner jeg ham rett...

I løpet av turen til Seattle gjordejeg det mest åndssvake jeg noensinne har gjort. Da vi var i 73.etage i Seattles høyeste bygning, Columbia Skyview, fant vi ut at vigjerne ville helt opp til toppen, som var 76.etage.

Jeg foreslo at vi skulle brukenødtrappene, ettersom de nok ville føre oss dit opp. Denne planenvirket dessverre ikke, da dørene i alle de tre øverste etagene varstengt. Vi gikk deretter tilbake til 73.etage, bare for å oppdage atogså den var stengt :( Etter en nærmere kikk på et skilt innser viat vi må helt ned til 4.etage for overhodet å komme inn i byggetigjen!!!! Det tok nesten 15 minutter å komme til bunnen avskyskraperen; 15 smertefulle minutter for leggene, som skalv ogvaklet da vi endelig var trygt nede på Moder Jord igjen... Senere påkvelden var vi på kino og så Bruno sammen med to tyske jenter frahostellet, Som Borat var filmen smakløs og sjokkerende, men på eneller annen merkelig måte kan man egentlig ikke gjøre annet enn åle av absurditetene. Tyskerne så ut til å ta det hele med godthumør, selv om vitsene om og referansene til deres språk og dereslandsmenns historiske bedrifter kom i overflod. Så ille kanopplevelsen og vårt selskap heller ikke ha vært, for de fulgtebegge gladelig med oss på fotballkamp neste dag :)

Idag var vår siste dag i Seattle, enby vi gjerne skulle hatt litt mere tid til å utforske. Som sagt varvi på fotballkamp, som sto mellom det lokale laget, SeattleSounders, og Chelsea FC of London, England, som er på turne i USAdenne sommeren. Været var lekkert, 28 grader og sol! Håper alle haren god sommer der hjemme også.

Eirik