mexico09 » Skildringer » Puerto Vallarta
Puerto Vallarta
Etter ett par dager i storbyen så jeg frem til to late dager på stranden i Puerto Vallarta før jeg vender nesen mot Monterrey og en hard siste uke før mitt opphold ved Monterrey Tec er historie.
Sol og strand fikk jeg også – det første i litt for store mengder! Strendene her er noen av de fineste jeg noen gang har sett, og selv om stedet kryr av amerikanske pensjonister og cruiseturister er det ikke noe problem å finne et stykke strand eller en strandstol for seg selv.
Den første dagen gikk turen ut til Playa Yelapa, etter sigende den beste standen i området (jeg synes de alle sammen virker perfekte!), som ligger ca. 45 minutter vest for Puerto Vallarta, og som kun nås i båt. Midt på dagen var den full av turister, men det gikk heldigvis ikke lang tid før nesten alle forsvant, og stillheten kunne senke seg. De siste to timene hadde jeg faktisk hele stranden praktisk talt for meg selv! Havet var varmt og behagelig, og under parasollen var det deilig svalt å ligge og lese en god bok. Her fikk jeg også ferskfanget fisk direkte fra grillen – et av de bedre måltidene jeg har hatt her borte. På vei hjem langs kysten så jeg mange av de andre fristende strendene stedet har å by på, og opplevde solnedgangen over Stillehavet.
Det eneste minuset ved stedet er den massive kommersialiseringen og amerikaniseringen som det har blitt utsatt for; dette føles ikke som Mexico. Overalt slåss kelnere og gate- og strandselgere for kundene, og roper ting på engelsk etter deg for å tilkalle oppmerksomhet.
Jeg har etterhvert begynt å late som om jeg ikke snakker engelsk, både for å unngå det verste kjøpepresset (det er som om de ikke gidder bruke tid på deg hvis du snakker spansk...), og ikke minst for å unngå å skulle snakke med dumme, brautende og berusede gringoer på all-inclusive cruiseferie. Noe som også frustrerer meg her er at amerikanerne ikke stiller noen spørsmål ved prisene de blir tilbudt både for ting og mat, og tipser i vilden sky, hvilket holder prisnivået i området kunstig høyt. De fleste ting som selges her (utenom kjeder, selvfølgelig) er nesten dobbelt så dyre som i Monterrey eller Mexico By!
Men nok om det negative; dette er et fantastisk sted, man skal bare sette sitt eget preg på oppholdet for å unngå de verste turiststedene. Mens jeg skriver dette sitter jeg i en strandstol og hygger meg, med minst femti meter til nærmeste nabo.
Livet er herlig! :)
Sol og strand fikk jeg også – det første i litt for store mengder! Strendene her er noen av de fineste jeg noen gang har sett, og selv om stedet kryr av amerikanske pensjonister og cruiseturister er det ikke noe problem å finne et stykke strand eller en strandstol for seg selv.
Den første dagen gikk turen ut til Playa Yelapa, etter sigende den beste standen i området (jeg synes de alle sammen virker perfekte!), som ligger ca. 45 minutter vest for Puerto Vallarta, og som kun nås i båt. Midt på dagen var den full av turister, men det gikk heldigvis ikke lang tid før nesten alle forsvant, og stillheten kunne senke seg. De siste to timene hadde jeg faktisk hele stranden praktisk talt for meg selv! Havet var varmt og behagelig, og under parasollen var det deilig svalt å ligge og lese en god bok. Her fikk jeg også ferskfanget fisk direkte fra grillen – et av de bedre måltidene jeg har hatt her borte. På vei hjem langs kysten så jeg mange av de andre fristende strendene stedet har å by på, og opplevde solnedgangen over Stillehavet.
Det eneste minuset ved stedet er den massive kommersialiseringen og amerikaniseringen som det har blitt utsatt for; dette føles ikke som Mexico. Overalt slåss kelnere og gate- og strandselgere for kundene, og roper ting på engelsk etter deg for å tilkalle oppmerksomhet.
Jeg har etterhvert begynt å late som om jeg ikke snakker engelsk, både for å unngå det verste kjøpepresset (det er som om de ikke gidder bruke tid på deg hvis du snakker spansk...), og ikke minst for å unngå å skulle snakke med dumme, brautende og berusede gringoer på all-inclusive cruiseferie. Noe som også frustrerer meg her er at amerikanerne ikke stiller noen spørsmål ved prisene de blir tilbudt både for ting og mat, og tipser i vilden sky, hvilket holder prisnivået i området kunstig høyt. De fleste ting som selges her (utenom kjeder, selvfølgelig) er nesten dobbelt så dyre som i Monterrey eller Mexico By!
Men nok om det negative; dette er et fantastisk sted, man skal bare sette sitt eget preg på oppholdet for å unngå de verste turiststedene. Mens jeg skriver dette sitter jeg i en strandstol og hygger meg, med minst femti meter til nærmeste nabo.
Livet er herlig! :)
Info om beretninger
Mexico- utpaaturaldrisur
- Kommentarer: 1









