Nå har jeg endelig kommet meg til Tenochtitlán, Mexico D.F. eller Chilangolandia om man vil. Byen, som har 25 millioner (registrerte) innbyggere, er langt den største jeg noensinne har besøkt, og kan best beskrives som værende i konstant organisert kaos! Erfaringen så langt er at uansett hvor man vil eller hva man skal gjøre, bør man beregne ekstremt god tid; det blir nemlig litt trangt om plassen når (minst) 25 millioner innbyggere forflytter seg rundt i byen på samme tid!

På vei hit fløy jeg med det minste passasjerflyet jeg har vært i noen gang, kun 2+1 seter på tvers, og ikke mer enn 15 seterader. Muligens er det på grunn av dette at det ble kluss i lufthavnen: Soraya (som jeg ble kjent med på Chepe-toget) hadde kommet for å hente meg, men vi kom til å bruke halvannen time på å finne hverandre, fordi det etterhvert viste seg at vi var i hver vår terminal (!) Hun hadde aldri før opplevd noen ankomme i min terminal, så det kan godt tenkes at den brukes utelukkende til slike små fly.
Resten av dagen ble til gjengjeld utnyttet best mulig: siden lørdag var den eneste dagen i uka hvor det ikke var meldt (kraftig) regn hadde vi på forhånd bestemt at vi skulle prøve å komme oss ut til ruinene av Teotihuacan, den mest omfattende av alle gjenværende indianske byer i Mellomamerika. Her finnes blant annet den tredje største pyramiden på jorden, Piramide del Sol, som er større enn alle de egyptiske pyramidene, med unntak av Keops-pyramiden. Stedet er også det første i verden hvor man med sikkerhet kan slå fast at byplanlegning ble praktisert i stor skala. Gatene i byen er alle sammen lagt i et kvadratisk mønster, noe man ikke begynte å tenke på i Europa før lang tid senere. Interessant nok har man ingen anelse om hvem som har bygget byen, hvor de kom fra, hvorfor den ble bygget og kanskje det aller merkeligste: hvorfor byen etterhvert ble helt forlatt. På tross av høyt utviklede evner innenfor arkitektur, konstruksjon og astrologi etterlot denne sivilisasjonen seg nemlig ikke noen form for nedtegnelser eller skrifter. Aztekerne (som opprinnelig var et nomadefolk) kom over denne og andre forlatte byer da de entret Mexico-dalen, og ble fullstendig overveldet over hva de så. De trodde at gudene deres hadde bygget disse byene i en tidligere tidsalder, og fant inspirasjon til å bygge sine egne byer etter hva de hadde sett blant annet i Teotihuacan (senere ble alle byene deres bygget i et kvadratisk mønster, hvilket imponerte spanjolene stort da de kom hit).
Da vi gikk rundt på området ble jeg overrasket over hvor stor byen faktisk var, med tanke på at den ble bygget for så lenge siden. Det var langt og slitsomt å gå hele den 2 km lange Calzada de los Muertos (the avenue of the dead) fra enden av byen og opp til de to pyramidene, Piramide del Sol og Piramide de la Luna, i den steikende sola, spesielt ettersom Mexico-dalen ligger på over 2000 meter over havet, hvilket gjør en litt ekstra andpusten i alle sine foretak. Været skiftet imidlertid hurtig, og da vi kom ned fra den høyeste pyramiden begynte det plutselig å regne noe aldeles forferdelig. Dette gjorde den 2 km lange turen tilbake til bilen til en våt opplevelse, og mine hvite sko er ikke lenger hvite!
Apropos biler, trafikken her i D.F. er det glade vanvidd! Jeg har ikke lenger styr på hvor mange ganger vi nesten har kræsjet, men på en eller annen utrolig måte går det alltid bra til sist! Taxisjåførene er de verste, de er ekstremt frekke og kjører som svin. Heldigvis er min lokale «guide» også tilstrekkelig frekk, hvis ikke tror jeg aldri vi hadde kommet oss ut av de tettpakkede fem-feltsveiene nede i sentrum. Kort og godt: jeg er utrolig glad jeg slipper å kjøre!
Alt jeg hadde hørt på forhånd om vold, lommetyver og annen kriminalitet her i byen har jeg så langt hverken sett eller hørt noe til, jeg opplever den tvertimot som rimelig trygg, alt tatt i betraktning. Dessuten er mitt inntrykk at det investeres mange penger og krefter i sikkerhet. Alle gater, kjøpesentre og offisielle bygninger er bevoktet av tungt væpnede vakter (her i Mexico får også private sikkerhetsvakter bære våpen) med bl.a. maskingevær og pumpehagler (!)
Nå skal det også sies at jeg jo ikke oppsøker farlige områder, og at det akkurat som i Creel og Chihuahua hjelper veldig at jeg har en mexicansk venninne til å hjelpe meg. Hvor jeg nærmest blir overfalt av selgere når jeg er alene, til tross for gjentatte «no gracias, no gracias», lar de meg nesten være i fred når jeg er sammen med Soraya.
Maten jeg spiser for tiden bør også nevnes, for ikke å si lovprises! Det er simpelthen så utrolig mye god mat i denne byen, langt bedre enn noe jeg så langt har fått i Monterrey. Til nå har jeg kun spist lokal mat («denne er du bare nødt til å prøve!»), og jeg har stadig til gode å få noe jeg ikke liker. Tacos, tortas, bistec, enchiladas, rellenas; alt smaker helt fantastisk! Aldri mer McDonalds, hvis jeg kan finne slik mat noe sted i Monterrey...

PS! Så bra at det ser ut som vi slipper FrP i regjering, takk og lov! :)