Søndag kveld forlot vi Vancover ombord i "The Canadian", den transkontinentale jernbanen mellom Vancouver og Toronto. Dersom man er med hele veien tar det så mye som 3,5 døgn, og man oppholder seg i fem forskjellige tidssoner i løpet av turen. Canada er stort!
Vi skulle heldigvis ikke så langt, og stod av i Jasper, en liten by midt i the Canadian Rockies.
Utsikten fra togvinduet var spektakulær gjennom fjellene, blant annet hadde vi perfekt utsyn mot Mt. Robson, det høyeste fjellet i the Canadian Rockies. Allikevel må vi tilstå at vi ikke var like imponert som japanerne og andre knipseglade turister ombord, da landskapet egentlig minnet veldig om det norske. Fjellkjeden er naturligvis større enn noen vi har i Norge, og fjellene høyere, men likheten til de norske fjellene er slående hva angår landskap  og utseende (daler, treslag, isbreer, elver med leireavsetning og «grønne innsjøer»)
Natten ombord i toget var ekstremt lite behagelig, ettersom setene var trange og våre naboer hadde en liten baby med, som selvfølgelig våknet klokken fire om natten...
Men hvis det var ille for meg var det skrekkelig for Øystein, som var tvunget til å holde ut 20 timer uten sigaretter. I Canada er det nemlig forbudt å røyke såvel i togene som på stasjonsperrongene.
Sitat fra samtale mellom funksjonær  og Øystein:
Øystein: «Is it allowed to smoke here?»
Funksjonær: «I'm sorry sir. In Canada, smoking is prohibited both on the trains and on the platforms»
Øystein (lettere fortvilet): «So NO cigarettes for 20 hours????!!!! Jesus!»

Heldigvis hadde Øystein bunkret godt opp med snus innen vi forlot Torp, hvis ikke tror jeg jeg hadde bedt om et nytt sete i en annen vogn!

Ettermiddagen i Jasper ble brukt til å «bestige» Whistler Mountain ved hjelp av kabelvogn. Fra stasjonen på 2.269 meters høyde tok det ca. en time opp og ned fra toppen av fjellet, som kun var tre meter lavere enn Galdhøpiggen.
Jasper var en hyggelig liten by som minnet om Dombås, og det ville ha vært gøy i tilbringe mer tid her hvis man hadde hatt med seg utstyr og tøy til å gå i fjellet. Det eneste minuset ved stedet var de lokale myggene, som var på størrelse med en veps. De etterlot tre gigantiske og intenst kløende myggstikk på halsen og armen min.
I kveld ankommer vi Edmonton, og ser frem til å tilbringe de neste dagene i Andreas' nye «hjemby»