Mine første bekymringer dukker opp i løpet av natta. Ene australieren hoster som f**n hele natta, vil jeg omsider få svineinfluensa? Men jeg rekker ikke å bekymre meg: singaporen som ligger i køya under meg har sett sitt snitt til å holde snorke konsert gjennom natta. Som regel pleier ikke dette å holde meg våken, jeg sovner så fort jeg legger hodet på puta, men jeg har en følelse av iskaffen jeg kjøpte rett før jeg la meg har gitt noen bivirkninger. Det er sjelden kost jeg går til det steget å kjøpe kaffe, men disse belgierne er noen finulie skapninger: jeg var skråsikker på at jeg kjøpte sjokolade drikkeyoghurt, men den gang ei.

Klokka 7 står jeg opp og er klar til aksjon. Første sjokket blir dusjen med frafall av varmt vann de første sprutene: dusjen er av type jalla sprut dvs man må trykke på knappen for at vann skal renne i hele 10 sekunder før man så må trykke på knappen igjen. Etter å ha trykket på knappen rundt 20 ganger og man er ferdig med kroppsoppussinga glimter varmtvannet til. Frokosten på hostellet var av den simple sorten, men den var i det minste inkludert i prisen, noe som er sjelden kost.

Klokka ble omsider 8 og det var på tide å begynne å starte leteaksjonen etter den mongolske ambassaden. For et kaos, for en varme. Det var tidlig, men sola var oppe og ettersom jeg befant meg i en by ble det fort en heksegryte. Jeg hadde printet ut veiviser fra google, og de viste seg omtrent å være like stabil som gulesider sin versjon, selv om printeren må ta sin del av skylda. At kartet var beregnet på bilkjøring gjorde ikke saken bedre, men i utgangspunktet var det jo bare å følge veien. Det hele feilet ved at printeren hadde kuttet en vital del av beskrivelsen, et kryss og to veier hadde uteblitt. Det hjalp heller ikke noe at google maps printer ut minikart, noe som gjør det vanskelig å orientere seg etter andre veier. Samt er gatenavnene i Belgia er lange som viser, og som toppen av kransekaka har alle gatene i Brussel to navn. Å ta med et ordentlig kart over hele Brussel er for pyser ;)

For å slå en sluttstrek over det hele så skal det sies at jeg fant ambassaden etter 2 timer og fikk mitt ekspress visum. I konsulatdelen av ambassaden, som kan bests beskrives som et mini drivhus, ble jeg sittende i en halv time og vente.

Takk til høyere makter for at turen til Brussel ikke ble bortkastet. Man kunne selvsagt ha tatt t-banen, men da går man jo glipp av deler av byen. Og ettersom jeg var et godt stykke sør for sentrum kan jeg si at jeg var en "tourist off the beaten track".

Resten av dagen gikk til det man gjør når man er på byturer (type edru sightseeing bytur). Surring og massive mengder av trasking og knipsing. En morsom detalj er alkohol politikken i Belgia, her kan man drikke på gata. Og i selveste vinbeltet så jeg en gammel røver med vin flaska i handa, drikkende rett fra flaska. Herved kan jeg også drikke vin rett fra flaska uten å være harry ettersom man gjør det i vinbeltet ;)

Landmerker som Grand Place-Grote Markt, Brussels historiske sentrum og Atomium ble besøkt, samt en hel del andre ting som jeg igrunn ikke husker navnet på. Hvor mange kilometer jeg trasket denne dagen er uvisst, men iføge google var det en mil retur til ambassaden, litt sightseeing i sentrum og en tur opp i nord for å finne den forbaska atom bygningen, med vimsing fra 8-19 så har man et regnestykke.  Legg til en steikende sol og en liten sekk på ryggen så ble dette en kraftig fett forbrenningsprosess. Brussel har mange grønne parker, planter/busker/trær og brosteiner synes å være oppskriften for denne byen. Legger man til store mengder murhus og palasser har man en by ganske lik Paris. Og det forferdelige språket fransk brukes flittig. Jeg har utviklet mitt franske vokaliberium med to nye ord: rue og merci. Nå er ordforådet oppe i hele ti ord!

Senere på kvelden: Liverpool vs Stoke 4-0 :D

Sent fly fra Gardermoen til Brussel passet meg i grunn utmerket. Av stygg uvane har jeg en tendens til å vente i siste liten med pakkingen. I natt sprella jeg rundt til 3, og var oppe igjen 9:30 for å pakke videre. Flyet skulle gå 16:15 og som vanlig tenkte jeg at jeg hadde god tid. Og når jeg har god tid er jeg alltid sløv...tror dette må ha noen sammenheng med Larssen genene. Jeg fikk sneket meg til en tur med Fia før jeg dro, i siste liten ble alt pakket og 15:45 var jeg fremme ved gate 42 på Gardermoen. Siden jeg fløy med SAS var man så klart i rute (oh yeah, må jo snik reklamere for arbeidsgiveren min), og 16:05 ble vi allerede pushet ut fra gate.

Flyturen var som alle andre flyturer, turbulens og andre skøyaktige ting som spriter opp turen. Høydaren må ha vært da flyet tok en drive by over Maura og Gardermoen, muligens for å gi meg en siste hyllest før jeg satt ut på min ferd ;) Høhø.

Etter god været i juni tok sin hatt og dro sin vei har sommeren i Norge vært så som så. Å lande i Brussel var som å lande i Syden. Å gå ned til tog stasjonen var som å gå inn i en sauna. 3 Euros, eller Æuro som vi sier i Norge, kostet turen fra flyplassen til Noordstation, og tok rundt et kvarter. Jeg hadde bange anelser da jeg satt meg i en kupe hvor ett tallet stod over døra, men kunne ikke tenke meg at man kjørte forskjellige klasser på et tog fra flyplassen. Så feil kan man ta.. Etter friske glosarer på fransk lot konduktøren meg sitte, det var tross alt ingen stopp mellom stasjonene og plenty av plass.

Ankomsten på stasjonen var et kaos. Veibeskrivelsen sa: "gå til Place Rogier". Hva dette stedet er, og hvor det er, stod det dog ingenting om. Jeg hadde printet ut et kart over Brussel, men skriften var en smule mikroskopisk. Enkelte veier var leselig så da var det å improvisere, ekte menn spør ikke etter hjelp! Etter å ha travet opp og ned noen gater i sydenværet var jeg på vei til å synke så lavt som å spørre etter hjelp. Men som en åpenbaring dukket Rogier opp som en t-bane stasjon. Jeg gikk "all in" og satset på veibeskrivelsen. Resten er historie som man sier, etter noe blodslit var jeg endelig framme på hostellet i halv åtte tida.

 På rommet bor det tre andre karer; to aussies (australiere for nye lesere) og en singaporer. Resten av kvelden ble brukt til røverhistorier og mini sightseeing. Briefing om lokalisasjonen til den mongolske ambassade var også på sin plass, ettersom dette er "main mission" for å dra til Brussel

Alt har en begynnelse. For meg er jeg usikker på når egentlig reiselysten virkelig slo til. Fra jeg har kunnet gå har min familie dratt meg ut på reiser til utlandet. Min første utenlandstur som jeg kan huske må enten ha vært på Jersey eller Gran Canaria. Eller for å være politisk korrekt må det ha vært Sverige, men det høres ikke like eksotisk ut?
Og sånn går årene; en haug med turer til Spania, Tyrkia, Thailand, USA, Marokko, Egypt, Portugal, England og så videre.. de fleste verdensdeler og regioner blir etter hvert dekket. For en fantastisk barndom! Men en verdensdel står igjen: Australia & Oseania. Så dermed går vi "tilbake til fremtiden": 2/11-07

Jeg har vel blogget nok om "min første world tour". På denne tiden for to år siden satt jeg og grublet over om jeg skulle leve ut min australske drøm. Er det tid for refleksjon? Nja..den slags skøy er små kjedelig. Da jeg dro fra Gardermoen 2/11-07 med arbeidsvisum for et år i Australia var jeg igrunn ikke helt sikker på hva jeg dro til. Skulle jeg emigrere for godt? Loffe rundt? Henge på stranda og bli brun som faen? Jobbe mest mulig og dermed ikke gå glipp av tapte slanter? Eller leve drømmen om regnskog, trøblete ørken, wrestling med tasmanske djevler og vandring i intens varme? Det eneste jeg visste var at jeg hadde drømt om Australia helt siden jeg var valp, og nå skulle jeg endelig få oppleve dette fantastiske landet. Og for de som tidligere aldri har lest bloggen min ble det siste "refleksjonsspørsmålet" fasiten. Selve turen startet litt rotete, blant annet var hostell tilværelsen forferdelig i starten, men nå digger jeg den! Det er utrolig hva slags mennesker man møter på, alt fra huleboere til venner for livet.

Mange tenker sikkert at han Roald dro på tidenes fyllekule, kastet bort tid og for så vidt penger, eller kom til å bli boms. Vel jeg bryr meg fint lite om hva andre måtte mene om min tur: turen har til nå vært min beste periode av livet mitt . Riktignok brukte jeg XXX XXX kroner som jeg ikke kommer til å få tilbake, men jeg gjorde noe i livet som jeg alltid har drømt om. Og det beste av alt: det er utrolig hva man opplever, ser og lærer ved å reise rundt. Faktisk har jeg aldri lært mer om meg selv, mennesket, naturen og verden. Samtidig er det å reise jorden rundt ingen dans på roser, men jeg lever fortsatt... Jeg er jævlig heldig med jobben jeg har og mine foreldre som holder ut med min nomade tilværelse: Ingen sommer er uten jobbings på Gardermoen (10 års jubileum i sommer, for et liv, hehe) og innkvatering i Maura. Samtidig begynner jeg å bli en smule lei den tilværelsen.

Spesielt var det å komme hjem til et land hvor bensinprisen og skatt var de største bekymringene. Et titt bak på klar tale siden til Romerikes Blad viste at tiden nærmest hadde stått stille. Norge er alltid et helvetes godt og trygt land å komme hjem til. Et land hvor populistiske FrP forsøker å hjernevaske befolkningen. Og for de som lurer på om de burde reise ut: gjør det! Jeg angrer ikke et sekund. Og uansett er det bedre å angre på å ha gjort noe enn å angre på å ikke ha gjort det. Lev ut drømmene hvis/mens man har muligheten, livet er for verdifullt å kaste vekk.

I denne bloggen kommer jeg til å skrive om mitt nyeste og siste store prosjekt (ja det er på tide å ta ansvar og bli ferdig med utdannelsen i Lillehammer, men små prosjekter kommer alltid å eksistere): en reise gjennom Asia, Afrika og Sør-Amerika. Eller dette er i hvert fall planene jeg har i hodet.

Akkurat nå er jeg i Brussel, på leting etter den mongolske ambassade for å skaffe meg visum. Med andre ord har du nå havnet rett inn i min "prologue" til "Roalds World Tour 2". Prologuen går gjennom Belgia og Luxembourg til Frankfurt. Deretter går ferden med Polkovo (russisk flyselskap) til St Petersburg, hvor en stor togreise starter. Planen er spikret og sier: St. Petersburg, Moskva, Irkutsk, Ulaanbaatar (og områder rundt) med Beijing som endestasjon. 23 dager hvis jeg ikke tar helt feil. Videre går ferden med Himmelekspressen; 48 timers togtur fra Beijing til Lhasa (Tibet). Tibet utforskes før ferden går til Nepal. Deretter gjenstår det å se hva som skjer; India er i hvert fall på planen ettersom jeg har fått meg visum til landet. Planen i hodet sier også Oman og Dubai, deretter Afrika så Sør-Amerika, men vi får se. Planen har endret seg i flere måneder: oppstartsstedet mitt skulle egentlig være Istanbul, bedre kjent som Myklagaard for oss vikinger, for å reise Silkeveien til Beijing (Tyrkia, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Kazakstan, og Kina), men på denne ferden er man avhengig av autoriserte guider pga div staters innstilling, og bråket i Teheran og Urumqi ga sine spor og turen ble kansellert. Et annet land som denne turen ble bygget rundt var Nord-Korea. Ja det er faktisk mulig å besøke dette landet som turist, dog må man være veldig forsiktig med hva man gjør og sier. Nord-Korea turen ble altfor dyrt, og dermed forkastet (14000 for 8 dager i disse finanskrisetider). Indonesia, Malaysia og Singapore var også grunnsteiner i touren, her er jeg fortsatt usikker. Eneste som er spikret er herfra til Kathmandu, en vakker dag i september.

Reisen er beregnet å vare til maks midten av mai (jeg må jo få med meg Eurosong i Norge, HAHAHAHA; eller heller Liverpools viktige kamp i Madrid (finale CH League)). Dette høres ut som en veldig lang tidsperiode, men tida flyr når man reiser. Og det er en rekke interessante steder i Afrika: Rwanda, Uganda, Etiopia, Kenya, Tanzania, Malawi, Zambia, Mozambique, Botswana, Namibia, Sør-Afrika, Swaziland osv. Det sier seg selv at alle disse er umulige å dekke med tidsperioden min, og det samme gjelder Sør-Amerika med Patagonia i sør og Amazonas i nord, og en rekke stater. Hvor ferden går, vil tiden vise...

Turens første smell har allerede blitt oppdaget: av en merkelig grunn har ikke ord og stavekontroll blitt installert på maskinen min, så du skal ikke se bort ifra at det blir litt gebrokken norsk underveis. Bloggen vil bli oppdatert fortløpende, det sier seg selv at i store deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika vil det i noen perioder ta lengre tid med oppdateringer.

ENJOY!