Alt har en begynnelse. For meg er jeg usikker på når egentlig reiselysten virkelig slo til. Fra jeg har kunnet gå har min familie dratt meg ut på reiser til utlandet. Min første utenlandstur som jeg kan huske må enten ha vært på Jersey eller Gran Canaria. Eller for å være politisk korrekt må det ha vært Sverige, men det høres ikke like eksotisk ut?
Og sånn går årene; en haug med turer til Spania, Tyrkia, Thailand, USA, Marokko, Egypt, Portugal, England og så videre.. de fleste verdensdeler og regioner blir etter hvert dekket. For en fantastisk barndom! Men en verdensdel står igjen: Australia & Oseania. Så dermed går vi "tilbake til fremtiden": 2/11-07

Jeg har vel blogget nok om "min første world tour". På denne tiden for to år siden satt jeg og grublet over om jeg skulle leve ut min australske drøm. Er det tid for refleksjon? Nja..den slags skøy er små kjedelig. Da jeg dro fra Gardermoen 2/11-07 med arbeidsvisum for et år i Australia var jeg igrunn ikke helt sikker på hva jeg dro til. Skulle jeg emigrere for godt? Loffe rundt? Henge på stranda og bli brun som faen? Jobbe mest mulig og dermed ikke gå glipp av tapte slanter? Eller leve drømmen om regnskog, trøblete ørken, wrestling med tasmanske djevler og vandring i intens varme? Det eneste jeg visste var at jeg hadde drømt om Australia helt siden jeg var valp, og nå skulle jeg endelig få oppleve dette fantastiske landet. Og for de som tidligere aldri har lest bloggen min ble det siste "refleksjonsspørsmålet" fasiten. Selve turen startet litt rotete, blant annet var hostell tilværelsen forferdelig i starten, men nå digger jeg den! Det er utrolig hva slags mennesker man møter på, alt fra huleboere til venner for livet.

Mange tenker sikkert at han Roald dro på tidenes fyllekule, kastet bort tid og for så vidt penger, eller kom til å bli boms. Vel jeg bryr meg fint lite om hva andre måtte mene om min tur: turen har til nå vært min beste periode av livet mitt . Riktignok brukte jeg XXX XXX kroner som jeg ikke kommer til å få tilbake, men jeg gjorde noe i livet som jeg alltid har drømt om. Og det beste av alt: det er utrolig hva man opplever, ser og lærer ved å reise rundt. Faktisk har jeg aldri lært mer om meg selv, mennesket, naturen og verden. Samtidig er det å reise jorden rundt ingen dans på roser, men jeg lever fortsatt... Jeg er jævlig heldig med jobben jeg har og mine foreldre som holder ut med min nomade tilværelse: Ingen sommer er uten jobbings på Gardermoen (10 års jubileum i sommer, for et liv, hehe) og innkvatering i Maura. Samtidig begynner jeg å bli en smule lei den tilværelsen.

Spesielt var det å komme hjem til et land hvor bensinprisen og skatt var de største bekymringene. Et titt bak på klar tale siden til Romerikes Blad viste at tiden nærmest hadde stått stille. Norge er alltid et helvetes godt og trygt land å komme hjem til. Et land hvor populistiske FrP forsøker å hjernevaske befolkningen. Og for de som lurer på om de burde reise ut: gjør det! Jeg angrer ikke et sekund. Og uansett er det bedre å angre på å ha gjort noe enn å angre på å ikke ha gjort det. Lev ut drømmene hvis/mens man har muligheten, livet er for verdifullt å kaste vekk.

I denne bloggen kommer jeg til å skrive om mitt nyeste og siste store prosjekt (ja det er på tide å ta ansvar og bli ferdig med utdannelsen i Lillehammer, men små prosjekter kommer alltid å eksistere): en reise gjennom Asia, Afrika og Sør-Amerika. Eller dette er i hvert fall planene jeg har i hodet.

Akkurat nå er jeg i Brussel, på leting etter den mongolske ambassade for å skaffe meg visum. Med andre ord har du nå havnet rett inn i min "prologue" til "Roalds World Tour 2". Prologuen går gjennom Belgia og Luxembourg til Frankfurt. Deretter går ferden med Polkovo (russisk flyselskap) til St Petersburg, hvor en stor togreise starter. Planen er spikret og sier: St. Petersburg, Moskva, Irkutsk, Ulaanbaatar (og områder rundt) med Beijing som endestasjon. 23 dager hvis jeg ikke tar helt feil. Videre går ferden med Himmelekspressen; 48 timers togtur fra Beijing til Lhasa (Tibet). Tibet utforskes før ferden går til Nepal. Deretter gjenstår det å se hva som skjer; India er i hvert fall på planen ettersom jeg har fått meg visum til landet. Planen i hodet sier også Oman og Dubai, deretter Afrika så Sør-Amerika, men vi får se. Planen har endret seg i flere måneder: oppstartsstedet mitt skulle egentlig være Istanbul, bedre kjent som Myklagaard for oss vikinger, for å reise Silkeveien til Beijing (Tyrkia, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Kazakstan, og Kina), men på denne ferden er man avhengig av autoriserte guider pga div staters innstilling, og bråket i Teheran og Urumqi ga sine spor og turen ble kansellert. Et annet land som denne turen ble bygget rundt var Nord-Korea. Ja det er faktisk mulig å besøke dette landet som turist, dog må man være veldig forsiktig med hva man gjør og sier. Nord-Korea turen ble altfor dyrt, og dermed forkastet (14000 for 8 dager i disse finanskrisetider). Indonesia, Malaysia og Singapore var også grunnsteiner i touren, her er jeg fortsatt usikker. Eneste som er spikret er herfra til Kathmandu, en vakker dag i september.

Reisen er beregnet å vare til maks midten av mai (jeg må jo få med meg Eurosong i Norge, HAHAHAHA; eller heller Liverpools viktige kamp i Madrid (finale CH League)). Dette høres ut som en veldig lang tidsperiode, men tida flyr når man reiser. Og det er en rekke interessante steder i Afrika: Rwanda, Uganda, Etiopia, Kenya, Tanzania, Malawi, Zambia, Mozambique, Botswana, Namibia, Sør-Afrika, Swaziland osv. Det sier seg selv at alle disse er umulige å dekke med tidsperioden min, og det samme gjelder Sør-Amerika med Patagonia i sør og Amazonas i nord, og en rekke stater. Hvor ferden går, vil tiden vise...

Turens første smell har allerede blitt oppdaget: av en merkelig grunn har ikke ord og stavekontroll blitt installert på maskinen min, så du skal ikke se bort ifra at det blir litt gebrokken norsk underveis. Bloggen vil bli oppdatert fortløpende, det sier seg selv at i store deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika vil det i noen perioder ta lengre tid med oppdateringer.

ENJOY!