Sent fly fra Gardermoen til Brussel passet meg i grunn utmerket. Av stygg uvane har jeg en tendens til å vente i siste liten med pakkingen. I natt sprella jeg rundt til 3, og var oppe igjen 9:30 for å pakke videre. Flyet skulle gå 16:15 og som vanlig tenkte jeg at jeg hadde god tid. Og når jeg har god tid er jeg alltid sløv...tror dette må ha noen sammenheng med Larssen genene. Jeg fikk sneket meg til en tur med Fia før jeg dro, i siste liten ble alt pakket og 15:45 var jeg fremme ved gate 42 på Gardermoen. Siden jeg fløy med SAS var man så klart i rute (oh yeah, må jo snik reklamere for arbeidsgiveren min), og 16:05 ble vi allerede pushet ut fra gate.

Flyturen var som alle andre flyturer, turbulens og andre skøyaktige ting som spriter opp turen. Høydaren må ha vært da flyet tok en drive by over Maura og Gardermoen, muligens for å gi meg en siste hyllest før jeg satt ut på min ferd ;) Høhø.

Etter god været i juni tok sin hatt og dro sin vei har sommeren i Norge vært så som så. Å lande i Brussel var som å lande i Syden. Å gå ned til tog stasjonen var som å gå inn i en sauna. 3 Euros, eller Æuro som vi sier i Norge, kostet turen fra flyplassen til Noordstation, og tok rundt et kvarter. Jeg hadde bange anelser da jeg satt meg i en kupe hvor ett tallet stod over døra, men kunne ikke tenke meg at man kjørte forskjellige klasser på et tog fra flyplassen. Så feil kan man ta.. Etter friske glosarer på fransk lot konduktøren meg sitte, det var tross alt ingen stopp mellom stasjonene og plenty av plass.

Ankomsten på stasjonen var et kaos. Veibeskrivelsen sa: "gå til Place Rogier". Hva dette stedet er, og hvor det er, stod det dog ingenting om. Jeg hadde printet ut et kart over Brussel, men skriften var en smule mikroskopisk. Enkelte veier var leselig så da var det å improvisere, ekte menn spør ikke etter hjelp! Etter å ha travet opp og ned noen gater i sydenværet var jeg på vei til å synke så lavt som å spørre etter hjelp. Men som en åpenbaring dukket Rogier opp som en t-bane stasjon. Jeg gikk "all in" og satset på veibeskrivelsen. Resten er historie som man sier, etter noe blodslit var jeg endelig framme på hostellet i halv åtte tida.

 På rommet bor det tre andre karer; to aussies (australiere for nye lesere) og en singaporer. Resten av kvelden ble brukt til røverhistorier og mini sightseeing. Briefing om lokalisasjonen til den mongolske ambassade var også på sin plass, ettersom dette er "main mission" for å dra til Brussel