Pga. visumkluss blei nyttaarsfeiringa i Oslo som noen av dere veit forlenga med en uke. Antiklimaks deluxe, etter aa ha tatt farvel med de naermeste venner med klemmer og fulle barn av nyttaarsaften paa telefonen. Jeg blei fort sendt tilbake dit jeg kom fra, og turen til Gardemoen var en smule trist affaere. Da var det fint aa kunne ringe til den etterlengtede familien Andrade i Guatemala Ciudad (siden det nettopp hadde vaert midnatt der og hoere stemmen til noen det er saa altfor lenge siden jeg har faatt gitt en klem). I Guatemala var stemningen paa topp, noe den ogsaa hadde vaert under kveldens nyttaarstale i Maridalsveien og rakettoppskytningen paa St.Hanshaugen.

Aa leve i en mellomfase i Oslo skulle vise seg  aa vaere mer enn bare et antiklimax. Det viste seg aa vaere rent koselig og tilogmed paa det stadiet der jeg begynte aa tenke at det tilogmed kunne vaere skjebnen. Babyspark i magen til storesyrran, mere tid med den ene lillesyrran og mer tid med venner i Oslos gater og jazzbarer, og kvalitetstid med Kine i leiligheten hennes. Og sist men ikke minst flytur til London med en av de andre lillesyrrene som i skrivende oeyeblikk befinner seg i Chicago.

Froskestedet- Guanajuato er stedet. Froskestedet faar meg til aa tenke pàa eventyr der man kysser en slimete groenn frosk og de blir til en prins. Personlig er jeg ikke noe saerlig fan av froskeeventyrene. Man skal da ikke kysse noen bare for aa haape at de skal bli til noe annet. Dette var dagens dype.
Aa komme hit var et eventyr i seg selv. Jeg moette en jente som het Adriana paa flyplassen i London, vi smaasnakket litt her og litt der, og vel fremme i Mexico Ciudad ente det med at jeg blei med familien hennes hjem til Queterro som er en by ca. 2 timer fra Guanajuato. Vi pressa seks stykk i en bil paa fem, noe som visstnok ikke var noe problem. Adri, lillesoesteren Alejandra, mamman Norma og pappan Jorge og broren Alex som viste seg aa vaere Adris ex-kjaereste og jeg. Jeg foelte meg totalt velkommen og ikke som overlast i bilen eller i huset i et eneste sekund. Eller, naa juger jeg litt, jeg gjorde det til tider, men det var kun fordi jeg paa en maate tenkte at jeg burde gjoere det.

I Queterro sov jeg kjempegodt, saa spiste jeg frokost bestaaende av frijoles (boenner), huevos (egg), cezo con salsa verde (ost med groenn saus) og kake bestaende av tre smaa plastfigurer som skulle vare de tre vis menn. Faar du en figur maa du sammen med de to andre som faar en holde fest der man spiser tamales. Festen skal holdes den 6 februar. Jeg fikk kastet en etter meg, og beskjed om at jeg maatte holde fest. Saa vi faar se(;

Bussen fra Queterro- Guanajuato med PrimaPlus var fantastisk. Det var en slik type reise hvor uansett hvordan du snur og vender paa deg saa sitter du godt. Med hodet mot vinduet og solsteken i fjeset, aakere med kuer og hester, jordbaerselgere og kurvselgere langs the highway foelte jeg meg rett os slett ganske liten, og ganske heldig, litt toeff og en smule hungrig etter aa kunne oppleve alt dette fine sammen med noen. Jeg gleder meg utrolig til at Kristine kommer hit og til vi kan kraesje i greinene her sammen!(: