Sirkus&spetakkel

Jeg har sett to sirkusvogner bestaende av løver og aper. Sittet i en skranglete lokalbuss som kostet 4 pesos som er omtrent to kroner. Blitt hoppet over i utdelingen av kjærlighet på pinnesalget på den samme lokalbussen- og kan ikke finne noen annen grunn til det enn at jeg ser ut som en skikkelig gringa.

Å selge ting og tigge penger på lokalbussene er en ting jeg også la merke til i Guatemala. En gang kom en mamma og hennes sønn inn på bussen når jeg var på vei hjem fra jobb, kanskje var det etter at jeg hadde vasket de over 60 rullestolene med en tannbørste utdelt av den onde nonnen Estefania, jeg husker ikke helt, men inntrykk gjorde det. Mammaen dro ned buksene på gutten sin som sikkert ikke var noe mer enn fem år, og viste frem guttens tissemann som lignet mer på en rød ballong enn noe annet. De trengte penger til lege, og hun slang ham rundt som en pingpongball opp langs setene , slik at alle kunne få et kort glimt av den stakkars lille guttens ballongtiss. Jeg veit ikke helt om det var lureri eller ikke, alt skjedde så fort og jeg var ikke forberedt på noe sånt i det hele tatt. Uansett, gutten på lokalbussen her delte ut kjærlighet på pinne til passasjerene (minus gringaene) og sang av full hals bakerst i bussen helt til han ikke orket mer, så samlet han inn kjærlighetene fra de som ikke ville kjøpe og hoppet av bussen. Stiligste syn fra bussvinduet: to eseler som bar masse ved.

Å være kald og varm samtidig

Jeg har tatt inn på et hostel som ligger ganske midt i sentrum og har rom rett ved stua, badet og kjøkkenet. Det betyr at jeg hører klokka som går hver gang noen går ut eller inn i førsteetasje, hører den ene mannen som jobber her snorke når han sovner på sofaen, barna til de som jobber her som  krangler om hvilken tv-kanal de skal se på, og mest sjarmerende av alt, hver gang noen drar ned i do eller er ekstra glad i kjæresten sin, det siste heldigvis kun en gang. Men jeg klager ikke. Jeg er mutters alene her for øyeblikket og alle mennesklige lyder gjør verden trygg, I guess(;

Det er vel egentlig første gang jeg er så alene som jeg er nå når je tenker meg om. Det er litt merkelig og litt spennende. Jeg har alltid tittet med begeistring og noenganger syntes synd på mennesker som feks. går på kino eller spiser på resturant alene. Hva får de til å gjøre det? Liker de det? Idag spiste jeg på resturant alene for første gang. Det var en merkelig opplevelse, jeg likte det litt, og syntes litt synd på meg selv. De gangene jeg nøt det var vel egentlig når jeg snakket med servitøren eller begynte å le av en av de mange barna som sklei forbi resturanten på magen på det glatte underlaget som dekker Jardin de Union.

Etter matinntaket var jeg kald etter å ha sittet i skyggen. Kald-varm-kald-varm. Det er kanskje -20 i Noruega, men i Norge har vi varmtvann, noe de forsåvidt skulle ha på hostellet også, men ikke idag. Med min nyinnkjøpte shampoo og vidunderlige kokosskrubb tenkte jeg at idag var tiden for å freshe seg opp litt, det var jo tross alt søndag. Det resulterte i tre hvitgule fingre og ti tær som ikke tinte opp igjen før samtlige Santogold-tracks på PCen var danset til.

Virgin de Guadalupe

Ellers fikk kroppen en ekstra dæsj varme med kanonsmell, kirkeklokker, agua con fresa (vann med pressa jordbær i) og diverse annet godt å spise, litt mer sol i ansiktet og feiringa av la Virgin de Guadalupe med menn utkledd som kvinner (hairy ass), fargerike fjærpregede kvinner og barn dansende gjennom gatene til Guanajuatos egne  (kanskje litt mer gledesspredende) versjon av Bergens mange buekorps. Med militærklær vel og merke, og noen med trompetene bærende under armen rett og slett fordi de trengte en liten pause. God. Jeg elsker store trompetblåsekinn, og friheten folk her ser ut til å ha for å gjøre egen livskvalitet best mulig ut ifra situasjonen de befinner seg i. Imorgen skal jeg prøve å finne meg et nytt sted å bo. Eg liker familier. Håper alle andre har det bra med sine liv i sine egne bobler også. Kom gjerne på besøk. Jeg savner deg(: