Jeg er ikke den lureste berta i kurven, det fant jeg ut igaar, naar vi hoppa i en time i en liten gul buss, hele veien fra Antigua til vulkan pacaya. Jeg maatte selvfolgelig tisse, noe som selvfolgelig er kjempelurt naar du sitter i en buss som rister mer enn lottoballene i lottokula. Men det foeltes som jeg vant i lotto naar vi endelig kom fram og jeg fikk gaa paa en do MED papir, dolokk og vask.. Jeg kryssa beina, opp den hompete bakken, forbi barna som naermest spidda oss med kjepper og hester og hoener de ville selge, saa var jeg i himmelen. Litt senere gikk Benji,Gianna og jeg og mange andre fra skolen den ca en timer lange turen opp vulkanen. Vi spiste kvikklunsjen jeg fikk av Elisabeth og Kine paa toppen. Skoa holdt nesten paa aa smelte fordi det var saa varmt, og det gjorde nesten sjokoladen ogsaa. Hjertet mitt er helt smelta. Jeg elsker Guatemala. Alle fargene. Las indigenias. Familien. Lareren min paa skolen, maten. Mis Amigos. Alt.Vulkanoene.  Vi gikk paa lavasteiner og kunne se lavaen rett under zapatosene. Vi grilla marsmellows paa toppen og gikk gjennom buskas i moerket paa veien ned.

Imorra drar Benji, Gianna, Esther, Linda ,Helene, Julia, Fabian og jeg til MonteRico en LA PLAYA! (: