I helga var vi i Lago de Atlitlan, som er en herlig innsjoe omringa av fjell og vulkanoer. Vi tok buss fra Antigua til Panajachel og baat fra Panajachel til San Pedro.  Det blei ikke noen vulkantur paa oss fordi man maa vaere mange fordi risikoen for aa bli robba er ganske SAA stor. Vi var bare tre barskinger som ville, derfor blei det ikke noe av. MEN San Pedro var herlig. San Pedro er en av de omtrent 15 smaabyene som ligger rundt Lago de Atitlan. Etter aa ha bada i sjoen og svelga saapevann (kvinnene vasket toey i vannkanten), leide vi kajakk i to timer og noet livet. Vi fant fort ut at San Pedro er litt av en hippieby. Paa kvelden, etter aa ha spist satt vi paa et tak, sammen med noen som etterhvert viste seg aa vaere musikerene. Der noet vi livet og saa paa stjernen. (Ikke melkeveien, og det var ikke et eventyr slik som i 8-klasse). Omringa av healere, yoga-menn og et gigantisk baal var det faktisk ikke saa langt fra en krysning mellom santhansaften og en ettermiddag paa family sports club. Soendag stod vi opp tidlig, fra vaar dobbelseng som vi sov fire i. Jeg ridde for foerste gang. Gallopperte ogsaa kanskje litt. Vet ikke helt. Idag har jeg ihvertfall ganske vondt i rumpa. Jeg kunne oenske du var der Therese, du hadde sikkert gallopert deg ihjel.

Naa viser det seg at jeg skal bo i Antigua i en mnd. til, i den samme familien. Det synes jeg egentlig er kjempeherlig. For idag har min katolske laererinne fortalt meg om bandidosene. Og jeg har egentlig ikke saa veldig lyst til aa moete paa en eller en hel gruppe med skinheads og Michael Jacksons-kopier med djeveltatoveringer i en bakgate i Jocotenango.