Etter noen dagers lengere opphold i Antigua grunnet en syk Fabian dro vi, Gianna,Fabian og jeg til El Salvador. Planen var aa ta Camioneta (kyllingbuss) til busstasjonen i Guatemala City for saa aa ta buss videre derifra til San Salvador. Utrolig men sant, jeg hadde ikke tyngst sekk. Det hadde derimot Gianna, og mere enn det. Vi fikk lasta sekker, bager og kassegitarer inn bakdoera paa camionetaen og fikk stabla alt oppaa oss av kontrolloerene. Camionetaene til Guate er alltid fulle, og da mener jeg alltid, spesielt klokka aatte om morgenen, spesielt naar du har masse aa baere paa. Men plutselig var ikke bussen saa full lenger, og noen forteller oss at det er protester i Guate City og at vi burde gaa av fordi det er stor fare for vold og tyverier. Saa vi humper oss av bussen, skaffer oss en taxi og ser en mengde med folk paa veien omringa av politimenn ikledd no fear-capser. Og det viser seg at bussjafoeren i Camionetaen foer oss er drept, som saa mange andre bussjafoerer her.

Vi finner oss en buss i Guate City, en saakaldt trygg en fordi dette busselskapet maanedlig betaler penger til bandene som begaar drap og faenskap for ikke aa bli utsatt for drap og faenskap. Camionetaene har i mange aar vaert under korrupsjon av disse bandene ogsaa, men for ett aar siden nektet de og betale mer for sikkerheten sin, noe som har foert til drap og drap og atter drap paa bussjafoerene, som lever et temmelig- paa- kanten-liv.

Paa grensa fra Guate til El Salvador blir vi overfalt av menn som skal hjelpe oss gjennom passkontrollen, noe som foerer til at de har vaare penger og vaare pass i sine hender. De sier til Gianna at hun maa betale 10 dollar for meg ogsaa og bussjafoeren hjelper henne aa finne fram flere penger i bagasjerommet. Noen visker meg i oeret at de er landrones, altsaa tyver og jeg napper til meg passet mitt og ser paa dem med svarte oeyne foer jeg loeper for aa redde Gianna fra disse lumske mennene. Fabian,Gianna og jeg gaar sammen inn til passkontrollen hvor vi foeler oss temmelig saa dum-naive men kommer fram til at naa har vi iallefall i det minste erfaring. Og hva er vel ikke bedre enn det. Erfaring.

I El salvador fant vi base paa Playa Tuncon, Papaya, hvor vi sov i hengekoeyer naar det blei for varmt, hvor vi surfa, ble venn med en kaninkatt, snorkla litt, saa menn som fiska reker i elva ved siden av hengekoeyene vaare, drukna litt i de store boelgene, mista bikinien, lagde kake og liquados og verdens beste frokost, hvor vi blei kjent med en mexicansk og en fransk gutt som bodde i en gul hippiebil som drakk oel og laga smykker og fiksa huet mitt i en time for en oel mens en loeshund sov paa rumpa mi og en temmelig berusa El Salvadoriansk dame dansa puppedans i hodet mitt mens broren hennes kyssa meg paa haanda og ville gifte seg med meg, og hvor vi blei bruuuuune og om mulig enda mer hekta paa aa reise.

Jeg avsluttet det hele med aa maate hente passet mitt paa taket paa bussen paa grensa fra El Salvador til Guate, for saa a glemme den ene skoen min paa taket etterpa og ikke finne ut dette foer vi ankom Antigua. Saa her tusler jeg rundt i paaskeuka, Semana Santa i Antigua uten sandaler, helt til jeg finner noen som er like fine som den som ligger paa grensa til Guate.