Vi kjemper oss opp den syvende stigningen siden frokost, solen skinner og den friske fjelluften er blitt varmere, svetten pisker av oss, alt mens fuglekvitteret blir sterkere. Idet vi stopper for å gjenvinne pusten, kan de vakre omgivelsene endelig nytes. Vi er på vandretur, eller rettere sagt: Trekking - og godt i ferd med å gå oss til bedre helse.
Trekking har, ved siden av et høyt opplevelsesnivå, en rekke gode effekter på vår helse. Bli med på tur gjennom kroppens indre trekkinglandskap, hvor både den fysiske og psykiske velvære toptunes.
"Vi har gått et par timer siden den tidlige starten fra Thorung Phedi. Jeg kan se en topp der fremme, og begynner å løpe - og det til tross for mine hivende lunger og en tung, tung hodepine. Thorung Passet (5.416 m) - turens klimaks - er endelig nådd. Alle bekymringer fordamper. Jeg ser den overveldende skjønnheten, føler kroppens og sjelens velvære, mens min indre tavle vaskes ren..."
21/10-1996
Positiv effekt på kroppen
Effektiv styrketrening
Kroppen som helhet er under Trekking utsatt for en stor fysisk belastning som økes av stigninger og ryggsekkens vekt. Særlig ben og rygg er utsatt for varierende påvirkninger i løpet av en dag på Trekking . Ryggsekken, som naturligvis må være korrekt ergonomisk utformet, gjør at Trekking har en viss karakter av styrketrening, som den vi kjenner fra treningsstudioet. Generelt utsetter all fysisk aktivitet aldringsprosessen. Dette, kombinert med den gode og velgjørende søvn man helt automatisk får under lengre trekkingperioder, gir et godt og friskt utseende.
"Ingen problemer med beina. Tvert imot. Jeg kan nærmest se lår- og leggmusklene mine vokse dag for dag - de blir et par velfungerende stolper."
19/10-1996
Økt kondisjon?
Selv om styrketrening ikke normalt er den beste kondisjonstrening, er det allikevel en del gevinster ved Trekking - spesielt for mennesker i relativ dårlig form. Disse vil oftest, selv i flatt terreng, hurtig oppnå en viss formforbedring. For heretter å øke den nyvunne kondisjonen, er det påkrevet å øke intensiteten. Dette kan gjøres ved å trekke i varierte og fjellrike områder, samt gå lengre og i raskere tempo. Ved høy intensitet gjennom lengre tids Trekking (f.eks. 2-3 uker) vil selv veltrimmede mennesker oppleve en formoppgang. Ved Trekking av kortere varighet (3-5 dager), vil det være minimal effekt på kondisjonen - med mindre turen følges opp av mosjon og fysiske utfoldelser når ferien er forbi. Det er simpelthen den regelmessige treningen som manifesterer seg i styrket kondisjon.
Forbedret balanseevne
Til daglig går vi som oftest rundt på flate gater og veier hvor vi ikke behøver å balansere mellom rullende stener og glatte trerøtter. Under Trekking går det, som en av mine trekkingkamerater engang uttrykte det: "Opp og ned - i en uendelighet." Gjennom de utfordringer kroppen utsettes for under vandreturen, blir vi bedre i stand til å motstå plutselige tyngdeforandringer og -forskyvninger. Balansen forbedres merkbart, og holdningen bedres til og med av ryggsekkens "tilstedeværelse". Oftest vil dette fenomen kunne oppleves i løpet av en langvarig tur i fjellene, hvor man gradvis blir sikrere og sikrere på beina, over falleferdige hengebroer og snødekte stier.
Styrker sener og ledd
På vei opp bratte bakker og fjellsider strekkes akillessenen og leggmuskelen, og de utsettes for løpende belastninger som gir økt styrke og elastisitet. Når man så endelig har nådd toppen, skal man jo ned igjen, og her får kne og lår føle "kjærligheten". Denne kontinuerlige belastningen på en lang vandretur styrker beina og reduserer eventuelle muskelsmerter og -spenninger. Trekking og mosjon i det hele tatt hindrer benskjørhet (osteoporose) som ofte er et stort problem hos eldre. Og det skader jo ikke å forebygge i god tid.
Det er en god idé å begynne forsiktig, så kroppen får tilpasset seg de uvante belastningene og bevegelsene, og skader unngås. Altså: Start langsomt og lytt til kroppen din. Man kan eventuelt forberede seg hjemme ved å gå opp og ned trapper. Med ryggsekken på.
Vekttap og vektstabilisering
Det er velkjent at regelmessig mosjon hever det såkalte hvilestoffskifte - noen ganger med opp til 10%. Dette betyr at kroppen forbruker mer energi, bl.a. gjennom forbrenning av fett. Resultat: En lavere og mer stabil kroppsvekt. Trekking virker skjerpende og avbalanserende på appetitten, noe som medfører en bedre balanse mellom energiforbruk og -inntak. Summa summarum: Vil du ha kontroll på vekten, må du se å få snørt på deg fjellstøvlene. Og så er det bare å "rusle avgårde".
Kolesterolsenkning og flere røde blodlegemer
Og nå til blodet som gjennomstrømmer hele kroppen, som fjellstjernene gjennomstrømmer Himalaya.
Blodets kolesterolnivå senkes gjennom den før nevnte gunstige påvirkning av stoffskiftet, hvorved risikoen for blodpropper nedsettes. Dessuten nedsettes sukkertoleransen, og risikoen for en bred vifte av hjertesykdommer reduseres.
Ved Trekking i Himalaya og andre høytliggende steder hvor lufttrykket er mindre, danner trekkeren flere røde blodlegemer (erythrocytter) - simpelthen for å kunne transportere mer oksygen (O2) rundt i kroppen. Røde blodlegemer inneholder hemoglobin, som binder oksygenmolekylene. Nye undersøkelser har påvist at det under slik "high altitude"-trekking inntrer en økt blodsirkulasjon i hjernen. Dette er den eneste mulighet for å allokere tilstrekkelig oksygen til hjernen i den tynne fjelluften.
Den positive innvirkningen på psyken
Vakre omgivelser, naturen, frisk luft, solen, hyggelige kvelder og gode venners selskap virker som en saltvannsinnsprøytning som pepper opp humøret. Og så er det velværet ved å være på farten: Reisegleden ved det spennende og fremmedartede. Under Trekking er det derfor viktig å gi sig tid til å nyte alle disse aspektene, og ikke sammenbitt konsentrere sig om å komme fra A til B på kortest mulig tid. Turen skal - som livet - nytes i fulle drag.
Der er etterhvert god latin at fornuftig kost, spaserturer i det fri og sport over en bred kam er velegnet til å lette depressive humørsvingninger. Og slik forholder det seg naturligvis også med Trekking .
Særlig har det vært forsket mye på sollysets betydning for humøret og psyken. Mange mennesker utvikler i mørketiden SAD (Seasonal Affective Disorder), som er et betegnende navn for tilstanden. På norsk kaller vi det vinterdepresjon, og den er karakterisert av en rekke symptomer, deriblant tristhet, konsentrasjonsvansker, tretthet og redusert sexlyst.
Rent fysiologisk regulerer lyset våre hormoner og spiller en avgjørende rolle i innstillingen av våre indre ur. Når lyset rammer øyet, påvirkes en kjertel i hjernen, som kalles epifysen. Epifysen stopper/nedsetter deretter produksjonen av hormonet melatonin som, for å gjøre en lang og komplisert historie ultrakort, gjør oss deprimert. Når vi ikke får nok lys, dannes for mye melatonin. Disse overkonsentrasjonene påvirker sannsynligvis hjernens "følelsescenter" i negativ retning: Vi blir triste til sinns. Nyere forskning har påvist at det finnes nerveforbindelser direkte fra øyets netthinne til de omtalte følelsessentrene.
Samtidig har melatonin effekt på en annen hjernekjertel, hypofysen, som via hormoner for eksempel regulerer stoffskiftet og de seksuelle driftene.
Så når man går i de solfylte fjellene er det som å fange inn naturens egen lykkepille. Uten bivirkninger!
All denne helbredsmessige fryd og gammen, i tillegg til en vellykket trekkingtur, gjør selvfølgelig at det blir mindre behov for piller, medikamenter og legebesøk. Ville det ikke være deilig for en tid å si "farvel" til legen din?
"Sitter omtrent 200 meter over landsbyen Pisang og nyter solen, utsikten til Chhulu East, Pisang Peak, Annapurna II og IV. Jeg er i Nepal i 3.500 meters høyde, og har gitt kroppen en hviledag - akklimatiserer... De første symptomene på høydesyke innhentet meg i dag: Hodepine og svimmelhet. Tomas og Søren er dratt videre mot Manang, hvor vi møtes i morgen. Håper jeg."
16/10-1996
"Under hele trekkingen hadde jeg en sjenerende hoste og trykk i den høyre lungen. Jeg har i dag konsultert CIWEC Clinic her i Katmandu. Den indiske legen med fippskjegget var ikke sen med diagnosen: Bronkitt. "I see it all the time", sa han lakonisk. Nå går det på Erythromycin en ukes tid - skal tro om det hjelper?"
4/11-1996
Ovenstående sitater antyder at vi skal ned på jorden igjen. Kroppen kan nemlig ved Trekking i "høyere luftlag" få visse problemer:
Høydesyke
Denne uforutsigbare tilstand, Acute Mountain Sickness (AMS), kan i verste fall koste liv. Mangelen på oksygen i høyden påvirker de fleste mennesker i større eller mindre grad. En sikker måte å venne seg til høyden på er ved kun å stige omtrent 300 høydemeter i sovehøyde per døgn, samt å legge inn minst én hviledag per uke. Denne prosessen, hvor man gradvis venner seg til et lavere oksygeninnhold, kalles høydeakklimatisering.
Symptomene på høydesyken er svimmelhet, hodepine, kvalme, hosteanfall, kortpustethet, søvnløshet, balanseproblemer, forvirring og manglende appetitt. Den eneste effektive kur mot høydesyke er å gå ned; ofte vil et par hundre meter gjøre en stor forskjell. Dessuten er det viktig å drikke mye (helst vann og te), og sørge for et rikelig inntak av kullhydrater og proteiner. Sukker- og saltbalansen skal dessuten være i orden. Kutt ned eller dropp alkoholen og sigarettene; lungene har det vanskelig nok som det er.
Lungesykdommer
Luftveissykdommer kan være et problem fordi man under "high altitude"-trekking puster inn store mengder kald og tørr luft. Dette gir som oftest utslag i en tørr vedvarende hoste, og mange ender med å gå på en antibiotikakur for å bli kvitt en bronkitt o.l. Det at man under Trekking kan ha problemer med lungene gjør den rammede trekker mer disponert for å utvikle symptomer på høydesyke.
Pasienter med alvorlige lungesykdommer og alvorlig bronkitt bør i videst mulig omfang unngå Trekking i stor høyde. Til tross for dette opplever astmapasienter ofte en bedring som et resultat av den rene fjelluften.
Forfrysninger
Med høyden følger kulde. Derfor er det risiko for å få lokale forfrysninger under Trekking . Det er naturligvis de mere ubeskyttede steder, slik som ansikt, armer/hender, ben/føtter, bakdelen og, hvis man er riktig uheldig, de edlere deler hos det sterke kjønn, som er utsatt. De fleste forfrysninger er gudskjelov overfladiske, slik at det etter noen uker med dødt, mørkt vev utvikles ny - og veldig følsom - hud. I spesielle tilfeller kan forfrysningen gå dypere, så alt vev helt ned til knoklene påvirkes.
Forfrysninger kan (naturligvis) forebygges ved fornuftig påkledning som holder huden varm og tørr. Dessuten bør trykk fra støvler og lignende unngås, da dette minsker eller helt stopper blodsirkulasjonen. Til slutt er det viktig med et rikelig veskeinntak siden blodsirkulasjonen også er avhengig av dette.
Fjellsolen og Delhi Belly
Den kjære solen som vi har å takke for så mye, er en meget lumsk figur i de høye fjellandskaper. Selv gjennom et skydekke kan man bli solbrent forbausende raskt. Dette kan ytterligere forverres av snødekke, som virker som en gigantisk reflektor. Derfor: Husk solkrem med høy faktor, kasket og solbriller.
Som vist kan de sykdommer/tilstander som er forbundet med Trekking i 3.000-5.500 meters høyde, generelt unngås ved alminnelig fornuftig oppførsel, og ved å lytte til kroppens signaler.
Dermed skulle ingenting stå i veien for en vellykket trekkingtur med sunnheten i ledertrøya. Det største problemet de fleste trekkere utsettes for er en gedigen diaré, som etter sigende alltid har husert i Indias hovedstad.
Da er det bare å komme av sted. Om ikke for annet, så for din hardt prøvede kropps skyld. Trekking øker ganske enkelt toleranseterskelen for fysisk og psykisk stress. Og fysisk aktivitet gir økt psykisk vitalitet og glede.
