Party i Albufeira
Om man vill ha maksimalt ut av kveldene på sin ferie så er Albufeira på Algarvekysten i Portugal et bra valg. Hit reiser portugiserne selv for å delta i det intensive fornøyelseslivet. I Albufeira er ikke natten over førom morgenen - når solen har stått opp.
Vi var tre gode venner, Micke, Elena og jeg, som hadde bestemt oss for å prøve Albuferias berømte nattliv. Naturligvis ville vi også nyte solen og de salte bølgene i Atlantern. Vi bodde på et slitent men veldig sentralt Hotell mitt i gamlebyen i Albufeira som i tillegg bare var et steinkast fra stranden. Hver ettermiddag når vi satt på vår trange balkong kunne vi betrakte folkelivet nedenfor oss. Når kvellen kom og gateselgerne hadde pakket sammen sine saker våknet et nytt Albufeira, gamlebyen var full av musikk og karaokebarer og musikken hørtes fra alle hjørnene. Vi satt som oftest på balkongen vår og drakk drinker til nærmere midnatt før vi bega oss ut i natten. De førsta nettene tok vi en taxi til Praia da Rocha, som i prinsippet er sammenvokst med gamlebyen, for å more oss på den kjente hovedgaten "The Strip". Der skulle det kjente diskoteket "Kiss" ligge. Førsta kvelden fant vi det ikke, men gikk i stedet på noen av de mange musikbarene som klynger seg sammen langs "The Strip". Det dominerende publikummet var fulle irer og engelskmenn som forsøkte seg på et solonummer foran karaoke-mikrofonen, men alle hadde det gøy og stemningen var høy. Skandinaver lyste med sitt fravær, og det var nesten like greit. Man reiser jo ikke til utlandet for å treffe folk hjemmefra. Et antall drinker og barer senare dro vi oss hjemover for å sove og våkne i tide for strand, sol og bading.
Når vi neste dag utpå ettermiddagen hadde fått nok av solen og stranden, bestemte vi oss for en spasertur blant alle bodene i gatene i gamlebyen. Det er nesten som å gå på et marked når man går fra bod til bod som selger alt mellom himmel og jord. Vi handlet alle tre en ring hver og jeg kjøpte også en veske og en lighter (som jeg mistet senere på kvelden !!) Ved en av bodene sto en portugisisk kvinne med langt vakkert hår som Micke nesten forelsket seg i, hun tok oss tre for portugisere (vi er alle tre mørke) og snakket til oss på sitt eget språk. Når hun fikk klart for seg at vi kom fra Sverige var hun veldig hjelpsom og når vi en stund senere gikk videre hadde vårt portugisiske ordforråd blitt større. På hjemveien kikket vi innom vår lokale lille spritbutikk og kjøpte litt for å drikke på balkongen senere på kvelden. Denne kvelden hadde vi bestemt oss for å spasere til torget i gamlebyen og spise middag på en av de hyggelige restaurantene som lå der. Som vanlig går tiden altfor fort når man har det hyggelig (og det hadde vi alltid på vår lille balkong) så når vi omsider styrte beina mot torget var klokken ganske mye og de fleste restaurantene hadde stengt. Vi fant imidlertid et hyggelig sted og bestilte den portugisiske retten "kylling Piri-piri", som består av grillet kylling krydret med det portugisiske sterke pepperet Piri-piri og pommes frites. Det var vanvittig godt og vi hadde det veldig hyggelig når vi satt og planla nattens forlystelser.
Mette og fornøyde gikk vi til taxigaten og reiste til "The Strip". Denne kvelden skulle vi bare finne det omtalte diskoteket "Kiss"! Men ettersom ingen går ut på diskotek før etter klokken 03 i Portugal, så begynte vi natten på en av musikkbarene vi hadde besøkt kvelden før. Vi bestilte noen drinker - som forøvrig mikses utrolig sterke i Albufeira så det gjelder å drikke dem forsiktig - vi danset og kikket på alle turistene som akkurat som oss hadde det utrolig gøy. Noen timer senere hadde vi begynt å prate med noen veldig hyggelige irer og bestemte oss for gå sammen til "Kiss". En av de irske guttene hadde fått fribilletter og var så vennlig å gi oss tre stykker. Når vi kom dit var det kø utenfor, vilket ikke er vanlig utlandet. Dette er det største diskoteket jag har vært på, tre etasjer høyt og et utall barer. Stedet var fullt av portugisere og turister som danset og hadde det morro. Det fantes flere platåer i ulike høyder som fungerte som dansegulv og vi brukte resten av natten på å danse og drikke av alla de gode shotsene man kunne kjøpe før vi om morgenen dro tilbake til hotellet.
Neste dag våknet vi ikke før på ettermiddagen og fikk ikke mer enn et par timer på stranden før det var på tide for kveldens utskeielser igjen. Denne kvelden var Elenas eksamenskveld og vi feiret det gjennom å kle oss i hvitt og dele en flaske champagne. Vi spiste middag på en av Albufeiras finere restauranter der de hadde en helt fantastisk sjøtunge. På mange restauranter hadde de levende hummer og languster i akvarium, som man kunne velge, og som kokken så tilberedte på et supert vis. Denne kvelden besøkte vi et diskotek i vår egen bydeldel, et steinkast fra hotellet vårt som het "Seven ½". Når vi kom dit var det relativt lite folk. Når jeg spurte bartenderen hvorfor det var så tomt forklarte han at gjestene ikke pleide å komme før klokken 3 om natten. Dette hadde jeg glemt, vant med det svenske utelivet som jeg var. Vi ble allikevel og ganske riktig var stedet snart fullt. Denne kvelden traff vi en gjeng portugisiske fotballspillere fra byen Porto, som var i Albufeira på ferie. Etter noen hyggelige timer på "Seven½", fulgte vi dem videre till "Kiss". Når "Kiss" stengte ved sekstiden om morgenen dro vi alle sammen videre til et diskotek som lå et stykke utenfor Albufeira på en høyde over en fantastisk strand. "Locomia", som diskoteket het, var fantastisk innredet med panoramavinduer fra gulv til tak og med en vidunderlig utsikt over Atlanteren og soloppgangen. Når "Locomia" stengte ved 9-tiden om morgenen gikk vi ned til den utrolig vakre stranden og nøt morgenen.
Hver kveld resten av uken ble akkurat like vellykkede og fantastiske. Med det utrolige tilbudet av barer og diskoteker som finnes i Albufeira behøver man aldri besøke samme stedene to ganger. I stedet kan man gjøre hver kveld til et nytt eventyr. Men tenk på at etter en intensiv uke her, kan det væra bra å ha ytterligere en ukes ferie igjen når man kommer hjem - for å hvile ut¿..
|
| |
| Tekst:
Camilla Hasselvret
|
