Istanbul - Stambul, Konstantinopel, og for oss nordboere ¿ Miklagard
Miklagard betyr ¿Den store byen¿, også på gresk sa man bare ¿Byen¿ når man snakket om Konstantinopel. Stå i Galatatårnet og tenk deg da vikingene stevnet inn Det gylne horn. Og siden den gang venezianerne, genoeserne, og til slutt de tyrkiske osmaner. Hornet var stengt av med enorme lenker i sjøen. Det finnes visstnok rester av dem ennå.
Istanbul er en stor og kaotisk by. Det er til tider svært vanskelig å ta seg frem, også med taxi. Så her gjelder regelen om å få Hotell nærmest mulig severdighetene, mer enn noe annet sted. Det har byråene nå tatt konsekvensen av, de fleste hotellene i norske reisekataloger ligger nær Sultanahmet, den gamle bydelen. Derfra orienterer du deg utover.
Kart over byen
Og nå vil du oppleve en kuriositet - i noen guidebøker er det gjengitt et kart fra 1536 over ¿Istanbul og Galata¿ ¿ og det kan du fremdeles bruke i dag! Det er blitt mange guidebøker om Istanbul etter hvert. Fremdeles er Everymans Guide den beste, den er lesestoff før, under og etter turen, bl.a. med utdrag av bøker med stoff om byen, skrevet opp gjennom tidene. Og godt billedutvalg. Bra, men mer populært skrevet, er Eyewitness Travel Guide. Mange filmer har handlingen fra Istanbul, to morsomme eksempler er ¿Topkapi¿ med Peter Ustinov og ¿Hamam¿. Og selvfølgelig ¿Orientekspressen¿. Glem heller ikke Bond-filmen ¿From Russia with Love¿ hvis du vil komme i riktig stemning.
Badene
Apropos hamam, sett av tid til å gå i bad! Det er en uforglemmelig opplevelse. Ikke noe sted slapper du bedre av etter å ha brukt hode og føtter flittig. Jeg anbefaler det tre hundre år gamle Cagaloglu ovenfor Galatabroen. Litt dyrere enn de andre, men vakrest. Ikke så flott, men enda eldre, og med bedre service, er Cemberlitas halvveis opp mot Den store basaren. Er du kvinne så vær litt obs på klåfingra massører, og ikke gi etter for tips-maset. I badene kan det være litt for påtrengende.
Sultanahmet
Å skulle anbefale hva man bør se på en weekendtur til Istanbul, er ingen lett oppgave. Jeg brukte 8 dager fra morgen til kveld, og fikk ikke med alt. Men hvis basen din er Hotell nær Hippodromen, så får du ta det i sirkler utover så langt tiden rekker. Hagia Sofia, Den blå Moske, Suleiman-moskeen og Basaren ligger i gåavstand og er beskrevet over alt. Hagia Sofie er mer som et naturfenomen enn en bygning. Den er så kolossalt bastant at man forstår hvorfor den overlever alle jordskjelv. Så helt motsatt av Den blå moske på andre siden av parken. Den svever eterisk over deg når du står der inne. Sitt utenfor på benkene en kveld og se lysshowet! Besøk den underjordiske cisternen like ved Hagia Sofia, bygd av Justinian med resirkulerte søyler og Medusa-hoder. Spaser bak Den blå moske nedover i den gamle trehusbebyggelsen.
Den store basaren
Et gedigent 500 år gammelt varehus. Det er jo det det er. Men en by i byen hvor noen gater glitrer mer enn andre ¿ gullsmedenes gate er en Aladdins hule hvor gullet blender deg. Og hva skal du kjøpe? Kan antikke smykker, eller kanskje gamle trykk være noe? I Den store basaren er det OK å handle smykker. De gamle er bedre enn de nye. For gamle bøker og trykk gå til handlegaten ved den øverst Tünel-stasjonen. For andre antikviteter ¿ spør deg frem til Cukurcuma Caddesi litt lenger opp mot Galatasaray. Tepper ¿ vel, jeg vet ikke. Jeg har vært heldig en gang i Tyrkia. Men jeg tror ikke man skal satse på det.
Prinseøyene
Når de nærmeste omgivelsene har satt seg, er det tid for utflukt. I havnen rett ned for krydderbasaren, ved Galatabroen, ligger båtene som går i alle retninger. Ta dem! Til Prinseøyene en formiddag. For lenge siden var det der ottomanske prinser ble satt i fangenskap. Det var jo ofte ganske mange av dem. Siden var det borgerskapets sommerparadis. Har du les Amalie Skrams ¿Fru Ines¿? Handlingen er fra Istanbul, men også fra et sommerpensjonat på Prinseøyene. Helt bilfritt er det der også. Hestedrosjene står klare til å ta turister på en ganske hektisk tur opp i høyden. Har du tid, så bli hele dagen, og spaser rundt i stedet. Nå til dags bor folk der ute, og arbeider inne i Istanbul.
Yaliene langs Bosporu
Det tre mil lange Bosporus må du også reise gjennom. Forbi palass og borger, og de vakre yaliene. Helt ned i vannkanten er de bygd, for her er det ikke noe tidevann. For ikke lenge siden var bolighusene i Istanbul bygd av tre. Det er ikke så mange igjen i dag. Yaliene langs Bosporus var, og er den dag i dag, de rikes sommerhus. Den eldste yalien er fra 1700-tallet, men mest sjarmerende er de hvite ¿sveitserhusene¿ med kniplingstreverk på verandaer og tårn. Også de europeiske ambassader hadde sine yalier hvor selskapeligheten holdt til sommers tid. Blandingen av europeisk belle epoce og østerlandsk mystikk og glans er uslåelig for en romantiker.
Üsküdar
Denne smeltedigelen mellom øst og vest som Istanbul alltid har vært, er like påtagelig i våre dager. Rett over Bosporus er Asia. Fergene går frem og tilbake til Üsküdar hele tiden. Du ser en stor moské med det samme du går av fergen, men gå heller til høyre, da kommer du til Semsi Pasa Camii, en fin moské bygget av Sinan, imperiets store arkitekt. Derfra er det koselig å spasere langs strandpromenaden, og du har en fantastisk utsikt mot den europeiske siden. Gode steder å spise er det i Üsküdar også. Andre veien, inn Bosporus, ligger Beylerbey, noen ferger går dit, men det er raskt med taxi når du er i Üsküdar. Det er enda et fantastisk palass, bygd i siste halvdel av 1800-tallet, og brukt mest som sommerresidens.
Hippodromen og Topkapi
- Det østromerske rike og Det ottomanske imperium ¿ på Hippodromen står du midt oppi to store imperiers historie gjennom 2000 år. Og tar du med den egyptiske obelisken, så blir det 3500 år. Her var det gladiatorkamper i romersk tid. Og i århundrene siden har mange opptøyer og opprør startet her. Forbi Hagia Sofia går du oppover til sultanenes gamle palass, Topkapi. Det ligger høyt oppe med utsikt over Marmarahavet og Bosporus. Det er lurt å gå tidlig, der kan det være kø enkelte steder. Men så får du se sultanens skatter, og få et inntrykk av hvordan de levde i haremet!
Det nye palasset
Senere ble Dolmabache bygd. Der møtes øst og vest og er blitt til en overdådig, barokk-bløtkake av et palass. Kom tidlig på dagen hit også, med tanke på lange køer. Hvis du tar fergen til Besiktas får du sett det fra sjøsiden. Når du først er i Besiktas, ta en tur på marinemuseet, og spaser bortover mot Ortaköy. Har du lyst på mer ottomansk prakt, så ta en drink på Siragan Sarayi. Det er Hotell i dag, og er halvveis til Ortaköy, som er fasjonabelt og har mange gode spisesteder.
Galata
Går du fra gamlebyen over Galatabroen, kommer du først til Galata, så til europeernes bydel, Beyoglu. Eller Pera, som det har vært kalt. Der bodde de europeiske forretningsfolkene, og der bodde jødene. De flotte ambassadene, og de utenlandske skolene ble bygget her. Det var hit moter og nytt fra Europa kom først. Det genoesiske Galatatårnet må besøkes for utsiktens skyld. Restauranten er derimot en turistfelle man kan hoppe over.
Det gylne horn
Ta fergen innover helt til Eyüp. Den står der ennå, kafeen som Pierre Loti brukte å besøke da han bodde i Eyüp med sin tyrkiske elskerinne. Det var han som introduserte den romantiske drømmen om det osmanske liv for europeerne, om slavinner og haremsliv. Bøkene ble lest over hele Europa. Fra Cafe Pierre Loti er Hornet gyllent i solnedgangen. Er du inne i Det gylne horn kan du gå og se på den store bymuren fra det 5. århundre. Dette er ikke byens beste distrikt, så gå ikke alene. For øvrig skal det være sagt at Istanbul er tryggere enn de fleste europeiske storbyer.
Mordet på Orientekspressen
Agatha Christie-fans må jo besøke Pera Palas, dyrt og dårlig å bo på, men atmosfæren ¿ den kan man jo suge inn over en drink, og se på Atatürks yndlingsrom også, hvis man vil. Oppe i Taxim-distriktet er det noen store hoteller, nattklubber med heller luguber underholdning, og kasino. Der må du huske å ha med passet.
Og så må du ikke glemme å se jernbanestasjonen der Orientekspressen kom inn, til høyre når du går ned fra Sultanahmet til fergene. Det var endestasjonen for den europeiske linjen, på den asiatiske siden startet Bagdad-banen. Jeg har bestemt meg for at neste gang jeg skal til Istanbul, vil jeg komme med toget. Selv om det tar mange døgn fra Norge...
