Det glemte vinland
For nøyaktig 10 år siden reiste en liten gruppe danske kjøpmenn som den første vestlige vindelegasjon noensinne til Ukraina på den andre siden av det daværende jernteppet. Turen gikk nærmere bestemt til Krim-halvøya, som gjennom generasjoner hadde forsynt de skiftende russiske tzarer med vin av ypperste kvalitet.
Kjøpmennene var begeistret. Ikke bare for den vakre naturen, men også for alle kvalitetsvinene som de gjerne ville finne hylleplass til hjemme i Danmark. Vinene fra Krim er tradisjonelt sett økologisk framstilt. Det skyldes delvis det historiske faktum at det aldri har vært økonomi til å kjøpe sprøytemidler og tilsettningsstoffer, og delvis at man på Krim synes den vestlige verdens oppfatning av vin er gal. Gang på gang hører man argumentet: "hvorfor ødelegge et godt naturprodukt som vin ved å tilsette stoffer som gjør at den skal lagres unødigt lenge før den er drikkemoden". Og særlig karakteristisk for de ukrainske vinene er at de synes årgamle på grunn av deres fyldige og runde smag, selv om det ofte viser seg at de er tappet på flasker bare få måneder tidligere.
Krim-halvøya har gjennom årtier vært et stengt land for de fleste. Området omkring denne delen av Svartehavet har et spesielt subtropisk mikroklima som gjennom generasjoner har tiltrukket kurgjester fra hele det tidligere Sovjetunionen, og det er også her de store tzarene oppførte sine enorme palasser. Gorbatsjevs "sommerhus", samme sted, er med sine 200 værelser bare en liten hytte.
I det hele tatt har de tidligere makthaverne i Sovjetunionen skaffet seg supre forhold på Krim når det dreier seg om avslapping og rekreasjon. Her finner du Ukrainas største Hotell der de opp til 2.200 gjestene kan spasere rett ned til Svartehavet. På hotellet leves livet som det alltid - bortsett fra, at det nå har fått et mer internasjonalt preg. Dette gjelder både gjestene og det flyvende korps av førsteklasses prostituerte med tilhørende bodyguards, og den russiske mafia som nå som før sørger for nytt "køtt" fra Moskva hver uke. Faktisk beslaglegger denne aktiviteten hele hotellets andre etasje, mens det øvrige personalet bor på første. Gjestene fordeles på de øvrige etasjene i henhold til rang.
På samme måte har unionens ledelse - den gang mafiosi og politikere var én og samme sak - gjennom århundrer kjælt for vin- og champagneproduksjonen. Etter lokale forhold har det blitt investert enorme summer i produksjonen, men ikke så mye i produksjonsutstyr som vi oppfatter det i den vestlige verden. Det er mer satset på forskning og foredling enn på primærproduksjonen. Eksempelvis har Ukraina tross sin globalt sett minimale vinproduksjon verdens største vininstitut med mer enn 2.000 ansatte, men ute på vinmarkene lever man fremdeles i forrige århundre.
Turen til Ukraina ble i sin tid arrangert av Den Jyske Vinskole, og innehaver Klaus Prüfer arbeidede etterfølgende et par år på å få systematiset importen. Det lykkedes aldri å få en eneste flaske hjem til salg i Danmark, først og fremst på grunn av korrupsjon. Den gryende demokratiseringen i landet hadde nemlig den bi-effekten at det plutselig var blitt tillatt for dem som hadde penger å vise det. Det betø at de rike - d.v.s. politikerne og mafiaen - i langt høyere grad fikk åpenlys innflytelse på stort sett alt. Og århundreders undertrykkelse fornekter seg ikke; folk i alminnelighet resignerte og aksepterte, at bensinstasjonene kun hadde brennstoff hver annen eller tredje dag, mens Mercedes-Benzs toppmodeller på forunderlig vis alltid kunne kjøre rundt. Rent faktisk var Ukraina i 1993 den største enkeltkunde hos Mercedes, når det dreiede seg om kjøretøyer i millionklassen.
Alt dette gjorde at kommandolinjene konstant skiftet. Selv småting tok lang tid, og en avtale var ikke fem bøtter dårlig tredjegangspressing verd. Etter et par år ga Klaus Prüfer opp, og siden har ingen hørt om Ukraina eller Krim i vin-sammenheng. Men det er ingen tvil om, at sovjetstyrets skattekammer fremdeles trives og har det godt. Reis selv over og se etter.
|
| |
| Tekst:
travelmarket.com -
|
